Saluki Norge! Heading
Saluki - Norge
       
Reisebrev fra Minsk, Hviterussland
 
Bahram og Noshi
Bahram og Noshi på båten til Åland
Parktur
På parktur
Parkeringen
Parkeringen.
Utsiden av hallen
Utsiden av utstillingshallen
Baksiden
På baksiden av hallen
Ringene
Ringene
Elven ved hallen
Elven ved hallen
Bussene
Et par av bussene
utsikten
Utsikten fra hotellet
Luftig hotellgang
Luftig hotellgang
Bahram i parken
Bahram i parken
Rosetter
Fargerike rosetter fulgte med på veien hjem
    Tekst og foto: Cathrine Fareth
bussen  
MiliaM Travel er et estisk reiseselskap som arrangerer hudereiser til ulike utstillinger i hele Europa  
I forbindelse med ferietid kom jeg ikke unna en eller annen utstillingsreise. Denne gangen falt valget på et nytt og for min del helt ukjent land; Hviterussland, nærmere bestemt Minsk. Og da kan en spørre seg om hvorfor dit; jo det går hundebuss dit!

Det finnes mange steder en kan reise til i verden for å stille ut hund, men reising krever ofte mye forberedelser og planlegging For min egen del synes jeg det har vært mer enn nok logistikk rundt hundereiser dette året, og jeg syns bussreise er en forholdsvis komfortabel måte å reise på med hund.

Jeg hadde med to salukier, Bahram (Al Wathba Bahram Al Nadir) og min oppdretters Noshi (Al Wathba Anoosheh Ahadda Khadebra). Jeg har tidligere reist med henne til Danmark og hun er en vakker og trivelig tispe, samtidig som jeg tenkte og at det også kunne være fint med reisefølge til Bahram. Bahram er så lettvint å reise med og han skaper han også trygghet for andre.

Først en båttur
I og med at jeg var på ferie sørpå ble ikke startpunktet for bussreisen Helsinki men derimot Tallinn. Jeg startet ut fra Gøteborg onsdags formiddag, kjørte så til Kappelskar utenfor Norrtalje, der tok vi bilfergen til Mariehamn på Åland. Vi kom dit et par timer før båten skulle gå til Tallinn slik at vi kunne gå en god tur på Ålands vakre røde sand. Det er også mulig å ta denne båten fra Stockholm men jeg ønsket å redusere noe på tiden på båten og valgte denne reiseruten. Fra Mariehamn og turen videre var reisen ordnet via turoperatør som var MiliaM Travel, et estisk reiseselskap som arrangerer blant annet hundereiser til mange ulike utstillinger i Europa.
Til Tallinn var det «Victoria I» vi reiste med. Her bodde vi på lugar med mulighet for å ha med hund og båten gikk kl 0100 og var framme i Tallinn kl 1000. I Tallinn ble vi møtt med styrtregn, og da var det godt vi skulle tilbringe dagen på et trendy hotell som ligger like ved havnen. Dagen gikk med til litt soving, shopping, spising og litt turgåing. Tallinn er en vakker by og jeg tilbringer gjerne tid der.

En lang bussreise
Ved midnatt kom bussen som hadde startet i Helsinki og det var klart for hundereisen. Bussen hadde to etasjer og var med god komfort. Jeg hadde hundene i første etasje i et veldig stort bur, så de hadde god plass og det var rolig atmosfære. Selv disponerte jeg to seter i øverste etasje. Dette er en populær reise og selskapet hadde to fulle busser. Det var også i hvert fall ett til finsk busselskap som arrangerte tur dit. Første stopp var rett utenfor Tallinn der vi ga ormekur og fikk veterinærstempel. Siden jeg skulle via Finland på returen må en være obs på deres regler for innførsel av hund.

bussen  
God og luftig plass i bussen  

Så startet vi nattkjøringen som skulle gå gjennom Baltikum. Det går greit å sove litt på buss, en har kanskje ikke verdens beste søvn, men med en god pute og teppe kommer en langt. Vi sov oss gjennom Estland og Latvia, og på morgenen kom vi fram til Litauen der det var tid for lufting og toalettbesøk. En kan nok merke noe ulik standard i Litauen blant annet når det kommer til offentlige toalett. Ha for all del med deg toalettpapir i beredskap. Vi kjørte et par timer til før vi kom fram til Vilnius, der ble det et lengre stopp og en kunne kjøpe seg litt mat. Her skinte solen og det var god temperatur. Hundene virket å ha hatt det bra og fikk også spist litt frokost.
I bussen var det en saluki til, det var flere afghanere og ellers var det mange eksemplarer av ulike raser utenom myndegruppen. På denne turen var det veldig greie hunder som virket reisevante. Det var romslig i forhold til burene og det var god aircondition i bussen. Og det er viktig da det kan bli tett luft og varmt veldig raskt, det merket vi når bussen ikke var i gang.

Baltikum og Hviterussland
Det å komme til Vilnius var for meg første gang. Det er spesielt å passere skilt som viser veien til Warszawa, for ikke å snakke om skiltet til Marijampole som virker som i en annen verden fra den mer klassiske litteraturen. Baltikum har mange vakre og spennende severdigheter, og til disse landene er det ingen problem å reise med privatbil. Når det derimot kommer til land som Russland og Hviterussland anbefales det på det sterkeste å reise enten med egen tolk eller på en organisert tur.

På luftetur  
På luftetur i parken  
Nytt og gammelt  
Nytt og gammelt  
Nyter hotellivet  
To som nyter hotellivet  
En morgen i hallen  
En tidlig morgen i hallen
 
big-3  

Al Wathba Bahram Al Nadir: Best i Gruppe-3 og en ny champion

 
Disse landene er vakre, samtidig så kan en oppleve språk- og kulturforskjellene frustrerende om en reiser på egenhånd.

På grensen til Hviterussland
Fra Vilnius er det ikke langt til grensen til Hviterussland. Når vi begynte å nærme oss kunne en se hundrevis av trailere langs veikanten, og etter en stund var det lange køer med personbiler. Og alle ventet på å komme seg gjennom grensekontrollen. En må ha visum for å reise inn til Hviterussland og det er streng grensekontroll. Når vi reiste med buss slapp vi unna de verste køene, men det tar tid med passeringen. Først er det passkontroll for å forlate Litauen, så er det veterinærkontroll for å komme inn til Hviterussland og visumkontroll. Men, vi kom oss igjennom, og for oss som ikke trengte å besøke toalettet gikk det helt smertefritt. Jeg måtte ta en titt inn på grensestasjonens toalett, og det var et syn ikke akkurat for guder for å si det mildt.
Når vi så kom over grensen var første stopp dieselfylling, og venting på at buss nr. 2 skulle komme seg igjennom grensekontrollen. Om jeg ikke var forberedt på all køen på de som skulle inn til Hviterussland, så var jeg i hvert fall ikke forberedt på alle som sto i kø for å komme seg ut. Det var uten å overdrive kilometervis med trailere som sto i kø.

Neste stopp - Minsk
Turen gikk videre, og etter et par timer var vi framme i Minsk. På veien hadde vi sett noe dårligere veikvalitet, og landsbyer som virket noe forfalne. Naturen er lik den en ser i Baltikum og det er mye landbruk langs veien. Førsteinntrykket av Minsk var at det er en vakker by. De har i stor grad beholdt bygningene i samme stil, også der de har bygget nytt så virker de å ivareta sin kultur. Byen er stor og har rundt 1,7 millioner innbyggere og rundt Minsk renner det to store elver.

Vårt hotell, IB, viste seg å være et trendy hotell. Det var en spesiell bygning, rommene var store og luftige, og hotellet hadde god vestlig standard. Vi var framme rundt 16.00, så det var litt tid for avslapning og praktiske gjøremål. Like unna lå en matbutikk og det var mulighet for å veksle penger. Og valutaen skulle by på litt utfordring, den dagen jeg vekslet var 1 Euro = 10 400 Rubl, så det skulle ikke mange Euro til før en hadde en tykk seddelbunke i handen. Det var rimelig, og på butikken hadde de  mye spennende mat. Samtidig var det vanskelig å regne ut hva en matvare kostet omregnet i kr. Og det var utfordrende å betale, sedlene var ukjente og summene opplevdes enorme og uvante. Eksempel så var prisen for en kopp kaffe rundt 5000 rubl.

Utstillingen
Morgenen etter var det tidlig avreise til utstillingsplassen. Vi var framme tidlig, og det var lurt både for parkeringen, men også for å finne plass i hallen. Hallen var utseendemessig ikke så veldig fin, men det var en idrettshall og underlaget var veldig behagelig. Det var god mat å få kjøpt, både bakervarer og frukt av god kvalitet. Toalettene var det minst hyggelige med stedet, men en overlevde det også.

På utsiden var hundeeierne lite flinke til å plukke opp etter seg, så en måtte passe sine steg. Men, fordelen var at like i nærheten var det en stor og vakker park. Det var godt for det var noen timer å vente i den varme hallen. Det er mange hundebusser som tar turen hit, og en stor andel av deltakerne kommer fra Russland. En skal også vite at en i ulike land har ulike holdninger til trening og oppdragelse. Det er ikke uvanlig at de har på seg pigghalsbånd og enkelte godtar også fysisk avstraffelse. Dette kan være veldig ubehagelig. En må som alle andre utstillinger også passe på egne hunder og eiendeler.

I salukiringen
Det var 5 deltagende salukier. Det kan deles ut ett cert i hver klasse, og da kun til vinneren av klassen. For min del ble Bahram EXC-2 første dagen med Res. CACIB. Dag to ble det EXC-1, CACIB, CERT, BLR CH og BIR.
På Noshi ble det første dagen EXC-1, CERT, CACIB, BLR W-12 og BIR. Andre dagen ble det EXC-1, CERT, ny BLR CH, CACIB og BIM. Her var det godt å få hjelpe av det snille reisefølget på bussen som hjalp til med å vise Bahram.

Championatregler og bedømmelsen
I Hviterussland kan en få championat på to måter på en internasjonal utstilling. Om hunden er champion fra før, trenger den ett cert. Om den ikke er champion trenger den to cert for å få championatet. Det meste koster penger når det gjelder både championatbekreftelse og rosetter. Fra ringene får alle kritikker på russisk, diplom, cert kort, bekreftelse om en skal delta i gruppen og eventuelt medalje om cacib.

Bedømmelsen gis muntlig og skriftlig. Og om du har engelsk dommer så oversettes kritikken til russisk. Dommerne settes opp på sine raser ganske sent før utstillingen, og oppsettet kan endres på kort varsel. Det er satt opp presis oppmøtetid i ringen, og det var få forsinkelser. På forhånd blir og eierlister tilgjengelig. Og det følger med en katalog i prisen av påmeldingen.

Finaler
Å vente på finalen tok sin tid. Fra finalene begynte til de var ferdige tok det tre timer. De har mange ulike finaler, og det er musikk og god stemning. Så her gjaldt det å disponere tiden rett for ikke slite ut hundene. Da var det godt at de hadde god plass i buret i bussen og de fikk hvile der. Første dagen var det Noshis tur. Hun var så flink, det var så mange inntrykk med lyd og mange mennesker, og vi hadde tross alt vært der i mange timer. Hun viste seg veldig godt og endte som best i gruppen. Da finalene var ferdige var det gått 12 timer fra vi kom til plassen, så det var godt å være ferdig. Også Bahram gjorde en god innsats søndagen og endte som nr. 3 i gruppen. Utrolig moro å få plasseringer i gruppen begge dagene. Og jeg skal også innrømme at det var godt å være ferdig. Det var lange dager på utstillingen og det var mye lyd i hallen.

Obligatorisk shopping
Så tok vi turen innom et kjøpesenter før vi satte nesen mot Tallinn igjen med nattkjøring. På morgenkvisten var vi framme i Tallinn og jeg skulle også nå tilbringe noen timer på hotell før avreise med båt tilbake til Åland. Etter noen timers søvn var det tid for siste shopping i Tallinn. Også nå styrtregnet det. Senere om bord på «Victoria I» var det tid for siste tax-free shopping, og jeg måtte påminne meg selv om at jeg faktisk skulle bære alt med meg i tillegg til å få med meg to hunder ned den lange veien ut fra båten.

I Åland fikk jeg med meg soloppgangen noe som ble en riktig fin avslutning på turen. Også turen gjennom Sverige gikk fint og det var tid å ta farvel til Noshi. Over Svinesund var det som alltid når jeg passerer grensekontroll - kø. Jeg valgte turen på rød sone, trakk kølapp, viste hundepasset og slapp på den måten å få gjennomsøkning av bilen. Ikke det at en ønsker å smugle varer inn i Norge med den store kvoten vi har… Så gjensto det kun noen timers kjøring før vi igjen kunne strekke på føttene i Gudbrandsdalen og Bahram kunne nyte en god løpetur.

En riktig vellykket tur
Denne turen gikk veldig bra, og jeg vil sende en stor takk til Maili for all hjelp i forbindelse med reisen. Tålmodig har hun svart på spørsmål og har tilrettelagt reisen. Vil også takke reisefølget på bussen for at de hadde med seg snille hunder, hjelp under utstillingen og oversetting når nødvendig. Og takk til Ingela som lot meg ta med hennes lille hvite hvirvelvind, Noshi. Hjertelig takk til Britt som trofast leser korrektur. Og stor klem til Bahram som alltid er en trofast følgesvenn.

Resultat fra utstillingene kan du se her

Praktisk
Om Minsk: http://no.wikipedia.org/wiki/Minsk
Hviterusslands kennel klubb: http://bcu-upo.org/
Reiseoperatør: http://travel.miliam.ee/
De hjelper med reisen, påmelding, under og etter utstilling.